Generelle funn fra intervjuene

Om bransjen

Informantene nevner en bransje som fremstår som hard, kald og kynisk med et sterkt kompetitivt aspekt. Dette fordi TV er business og det som selger gjelder. De beskriver et yrke med mye motgang. Innad i bransjen utarter det seg ved at man får nei på ideer mye oftere enn man får ja. Utad oppleves motgang særlig for utøverne, da de spiller en rolle som «seg selv». Det er vanskelig for publikum å skille mellom produkt og privatperson, og utøverne lever med å få mange sleivspark og kommentarer fra folk når de ikke syns komikerne er morsomme, når de er for drøye eller lignende. Tonen i humormiljøet beskrives som røff og med mye «tøffe seg»-humor.

 

Om kjønnsaspekter ved bransjen

Informantene regner humor som individuelt og kjønnsløst. De tror ikke menn er morsommere enn kvinner, men det insinueres at menn generelt er tryggere på at de er morsomme. Det forekommer i intervjuene at humoren i bransjen foregår på menns premisser. Tonen i miljøet er en følge av dette.

 

Om teorier rundt hvorfor så få kvinner jobber kreativt med humor

Informantene tenker at kvinner sammenlignet med menn i snitt er mer sårbare og skremmes lettere av tonen i bransjen. De er mer redde for å drite seg ut, og mer opptatt av hva folk syns om dem. De har mer selvinnsikt og gir seg raskere hvis de opplever å ikke få ønsket respons.

 

Sårbarhetsaspektet

Det fremgår av informantene at kvinner i snitt ikke treffer humorbransjens tone og miljø like godt som menn gjør. Jeg har kategorisert og tolket funnene og utviklet en teori jeg har kalt Sårbarhetsaspektet. Den består av to tendenser:

1) Internt påvirket sårbarhet: Kvinner er mer sårbare fordi deres personlighetstype i snitt ikke passer den eksisterende tonen i bransjen.

2) Eksternt påvirket sårbarhet: Kvinner er mer sårbare fordi de er en minoritet i bransjen.

 

Gjensidig avhengighet

Ut i fra mine funn er jeg villig til å påstå at de to tendensene internt og eksternt påvirket sårbarhet er gjensidig avhengige av hverandre. Kvinners personlighetstype i snitt passer ikke med tonen i bransjen og dette er med på å synliggjøre at man er en minoritet. Samtidig er det at man er en minoritet med på opprettholde tonen i bransjen ved at man søker å bli likere majoriteten, fordi man ikke vil bli sett som annerledes. Det kan virke som at de som ikke klarer å tilpasse seg eller orker å stå i det, faller fra.

 

Tre påvirkningsfaktorer

Det er vanskelig å endre noens personlighet, så jeg har fokusert på hvilke faktorer i miljøet i bransjen som påvirker den eksternt påvirkede sårbarheten. Det er særlig tre faktorer som er avgjørende:

A) Synlighet på grunn av kjønn

B) Usynlighet på grunn av kjønn

C) Mangel på rollemodeller og sammenligningsgrunnlag

 

Tolkning av av funn, punkt A - synlighet på grunn av kjønn

Selv om informantene uttrykker at humor er kjønnsløst forteller informantene om hendelser der kjønn spiller en fremtredende rolle. De mannlige informantene er til tider bevisst at de benytter seg av kvinnelige kolleger i situasjoner der de trenger svar på grunnlag av kjønn, men det fremkommer av intervjuene at det også foregår prosesser der de ikke er bevisst dette,

som når de sammenligner det å være dyktig med det å være lik mennene. Kvinnene forteller om situasjoner der de bevisst velger å fremstå mer likt som mennene. Samtidig virker det som at de også underbevisst distanserer seg fra andre kvinner. Dette forekommer i utsagn som ”jeg er vel annerledes der” og ”for meg gjør det ikke så mye, men”.

 

Tolkning av funn, punkt B - usynlighet på grunn av kjønn

Det er kun de kvinnelige informantene som forteller om situasjoner der de registrerer at de eller andre kvinner ikke har blitt sett eller hørt på lik linje med mennene. Dette kan ha med utvalg av informanter å gjøre. Det kan også henge sammen med at de, fordi de er i mindretall, lettere ser seg selv og andre av sitt slag. Det er vanskelig å bekrefte at de blir urettferdig behandlet på grunn av sitt kjønn basert på informasjonen som forekommer i denne oppgaven. Likevel er det at de opplever at det har med kjønn å gjøre, et problem man bør ta tak i. Et annet interessant aspekt er at kvinnene selv stoler mer på mennene. Det kan diskuteres om det ligger en norm til grunn i miljøet om at mennene er standarden på faglig kvalitet, som har sammenheng med tolkningen gjort i punkt A).

 

Tolkning av funn, punkt c - Mangel på rollemodeller og sammenligningsgrunnlag

Det at informantene nevner få kvinner, kan bety at sammenligningsgrunnlaget er for svakt. Med tanke på normen som presenteres i tolkningen i punkt B), kan det å ha få kvinnelige rollemodeller være med på å opprettholde denne. Det nevnes at det bare er de flinkeste kvinnene som blir værende i humorbransjen. Det kan diskuteres at disse passer inn i tonen, og derfor ikke søker vekk fra miljøet. Det kan også tenkes at disse holder ut på tross av tonen. Uansett vil det at man som kvinne kun har flinke kvinner å sammenligne seg med, kunne gjøre at flere kvinner dropper ut. Menn har muligheten til å sammenligne seg med andre menn som ikke lykkes, og dette kan være en motivasjonsfaktor i seg selv. Kvinner kan også sammenligne seg med menn, men når det kommer frem av både punkt A) og B) at kvinnene opplever en sterk bevissthet rundt sitt kjønn, vil det være argumentasjon for at kvinner trenger flere kvinnelige rollemodeller.

 

 

 

 

 

Tilbake til Prosjektet